Neste år er det 50 år siden Leangen ishall åpnet dørene. Den 15. november 1977 fikk Trondheim endelig sin første innendørs ishall – resultatet av flere tiår med engasjement, dugnadsånd og politisk vilje. For generasjoner av barn og unge har Leangen ishall vært langt mer enn en bygning. Den har vært stedet der drømmer har startet, vennskap er skapt og idrettsglede har fått vokse.

Historien om Leangen handler om mennesker som så lenger enn sin egen tid. Da hallen ble bygget, var Trondheim en by med rundt 140 000 innbyggere. Politikerne den gangen tok en beslutning som skulle komme tusenvis av barn og unge til gode i mange tiår fremover. De investerte i fremtiden.

Nå, snart 50 år senere, er spørsmålet om vi har den samme evnen til å tenke langsiktig.

Trondheim har vokst til en storby med over 220 000 innbyggere. Ishockeyen har utviklet seg enormt siden 1977. Kunstløp, skøyter og andre isidretter har også vokst. Likevel er kapasiteten på isflater i liten grad bygget ut i takt med behovet.

I dag fordeles istiden mellom flere idretter og tusenvis av aktive utøvere. Samtidig er det fortsatt de samme hovedanleggene som bærer aktiviteten.

Konsekvensene merkes hver eneste uke. Treninger legges sent på kvelden. Klubber konkurrerer om de samme timene. Frivillige bruker utallige timer på å få kabalen til å gå opp. Dette er ikke et resultat av manglende interesse for idretten – tvert imot. Det er et resultat av at kapasiteten er sprengt.

Samtidig har Trondheim vist at byen er villig til å investere stort i idrettsanlegg når viljen er til stede. Granåsen har fått et moderne hoppanlegg til flere hundre millioner kroner. Dette handler ikke om å sette hopp opp mot ishockey. Det handler heller ikke om å flytte penger fra én idrett til en annen. Men når byen kan investere flere hundre millioner kroner i ett idrettsanlegg, må det være lov å spørre hvorfor en ny ishall fortsatt oppleves som et prosjekt som alltid skal vente.

Men nettopp derfor må vi også stille spørsmålet: Hvordan prioriterer vi anlegg som brukes hver eneste dag av barn og unge?

For snart 50 år siden tok Trondheim et modig valg. Leangen ishall ble bygget fordi noen så et behov og valgte å gjøre noe med det. I dag står vi i en lignende situasjon. Forskjellen er at behovet er enda større.

Spørsmålet er derfor ikke om Trondheim trenger mer iskapasitet. Spørsmålet er om vi ønsker å gi neste generasjon de samme mulighetene som tidligere generasjoner fikk.

Om femti år vil noen se tilbake på beslutningene som tas i dag. De vil spørre om vi valgte å bygge videre på arven etter Leangen – eller om vi lot en voksende by bli stående med anlegg fra en annen tid.

Historien viser at Trondheim en gang hadde mot til å satse på fremtiden. Kanskje er tiden inne for å gjøre det igjen.