Den første ishockeykampen i Trondheim ble spilt 19. februar 1933, som en oppvisningskamp i forbindelse med VM i hurtigløp på skøyter arrangert på Trondheim Stadion. 18. januar året etter ble Trondhjems Ishockeyklubb stiftet (må ikke forveksles med Trondheim Ishockeyklubb), og 18. september påfølgende høst ble Norges Ishockeyforbund grunnlagt. Noe senere på høsten fant også Rosenborg Ballklub ut at man ville ha en ishockeyavdeling, etter initiativ fra Trygve Falstad, Harald Petersen og Olav Fossum. Dette gjør Rosenborg Ishockeyklubb til den eldste i landet som har deltatt sammenhengende fra grunnleggelsen og fram til i dag.
I begynnelsen deltok klubben i det som ble kalt nordnorsk mesterskap, siden omdøpt til Distriktsmesterskap Trøndelag, samt i den lokale turneringen hvor man kjempet om Gråkallbanens pokal på Lianvannet. Rosenborg sikret seg første napp i pokalen i 1937, samme år som det ble arrangert en storstilt kronerulling for å finansiere lysanlegg på Rosenborgbanen. Nye seire i turneringen i 1948 og 1951 gjorde at Rosenborg fikk vandrepokalen til odel og eie.
På begynnelsen av 60-tallet forelå det forslag om å etablere kunstisbane flere steder i byen, blant annet bak hovedtribunen på Lerkendal, i «Dødens Dal» og på Stadion. Likevel skjedde det lite i Trondheim, mens byer som Oslo og Bergen fikk kunstfrosne baner. På naturis sikret Rosenborg seg krestmesterskapet i 1962/63-sesongen, med fotballprofiler som Paul Fornes og Birger «Bikkja» Thingstad som toneangivende spillere på laget. I 1964 ble «Aksjon Kunstis» startet, med formål om å skaffe 750 000 kroner i startkapital til et anlegg med hurtigløpsbane og ishall, i alt kostnadsberegnet til fire millioner kroner. En del av aksjonen var den såkalte «Borgergaven», som søkte å engasjere hele byens befolkning i arbeidet med å få ishall til Trondheim. Samtidig som Rosenborg var omtrent utilnærmelige i de årlige kretsmesterskapene, var rekrutteringen til idretten på vikende front mot slutten av 60-tallet. Det syntes åpenbart at en ny ishall var det eneste som kunne redde Trondheim som ishockeyby.
18. desember 1975 vedtok Trondheim bystyre kunstisplanene, og i mai 1976 ble spaden satt i jorda på Leangen. Paradoksalt nok ble påfølgende vinter en av de mest stabile klubben hadde hatt på naturis, og etter seier i 3. divisjon Trøndelag skulle Rosenborg for første gang spille kvalifisering til 2. divisjon. Opprykket røk med ett poengs margin, men klubben hadde bevist at det var mulig å spille jevnt med de beste lagene i 3. divisjon på Østlandet. Senhøsten 1977 sto Leangen Ishall ferdig, og 15. november samme år ble ishallen offisielt åpnet av ordfører Axel Buch.
Opprykket til 2. divisjon ble sikret i sesongen 1978/79, Rosenborgs andre sesong i egen storstue, etter kvalifiseringsspill mot Holmen og Lillehammer. Den kanadiske spillende treneren James (Jim) Webster hadde stor innflytelse på det taktiske spillet i Rosenborg i denne perioden, og en annen kanadier, Lynn Joergensen, kom til klubben foran debutsesongen i landsomfattende ishockey. Over 2 000 tilskuere samlet seg i Leangen Ishall foran den første hjemmekampen i 2. divisjon høsten 1979, et signal om at det lokale publikum var sultefôret på ishockey. Rosenborg avsluttet sesongen med en høyst respektabel fjerdeplass på tabellen.
Sesongen 1992/93 ble klubbens første etter skilsmissen fra RBK. Sportslig bød sesongen på et nytt nedrykk til 2. divisjon, men historien fra året før gjentok seg. Dermed var plassen til 1. divisjon sikret fra høsten 1993. Ikke minst takket være god innsats av målvakt Atle Johansen. Thore Larsen var tilbake som trener denne sesongen. I juniorklassen greide laget å kvalifisere seg til sluttspillet i NM. I sesongen 1993/94 rykket A-laget ned til 2. divisjon, og greide ikke å kvalifisere seg til 1. divisjon etter nyttår. Dermed var laget i 2. divisjon fra høsten 1994. Heller ikke i sesongen 1994/95 skulle det bli nytt gjensyn med 1. divisjon. Rosenborg var med, men feilet i opprykkskampene. I sesongen 1995/96 så startet Rosenborg i 2. divisjon, men spilte seg opp. Bare for å få konstatert at nivået nå var atskillig høyere enn forrige gang de var oppe. Det ble bunnplassering, men ingen lag rykket ned. Også i sesongen 1996/97 kom Rosenborg på 6. og sisteplass, men ingen rykket ned da heller. Sesongen 1997/98 ga Rosenborg et sportslig løft, og laget havnet på 4.-plass i 1. divisjon.
