(Foto/Tekst: Obelix Babrala)
Det var første helg i november. Utenfor Leangen ishall lå rimfrosten som et tynt slør over parkeringsplassen, og restene av Halloween-lykter blafret i vindkastet fra fjorden. Inne var isen blank, blålysene fra resultattavla reflekterte i glasset, og Rosenborg Hockey gjorde seg klar til kamp. Motstander: Kristiansand. Det skulle vise seg å bli en helg med alt det ishockeyen handler om – fart, samhold, og litt rampete glede.
Lørdagens kamp startet som en forsiktig duell. Publikum hadde knapt rukket å sette fra seg kaffekoppen før Rosenborg satte standarden – aggressivt, raskt og presist. Laget virket samspilt, trygg på både taktikk og tempo. Og midt i det hele sto Ylia Dubkov, lagets trener og åpenbare strateg, og styrte med blikk som så alt. Under hans ledelse har laget funnet både struktur og glede. Han ropte ikke – han dirigerte. Og det fungerte.
Kristiansand, som vanligvis spiller med bredde og energi, virket tidvis stresset. Pucken fløy i uventede retninger, pasningene manglet ro. Det var som om Rosenborg hadde lest hvert trekk på forhånd. Gang på gang snappet de pucken, brøt opp spillet, og presset gjestene tilbake i egen sone. Leangen-publikummet, som kanskje ikke var tallrikt denne lørdagen, sørget likevel for at det aldri var stille. Et rungende «Heia RBK!» steg for hver redning, hvert skudd, hvert mål.
Da sluttsignalet gikk, sto det 5–0 på tavla. En seier som smakte bedre enn kakaoen i kiosken. Det var ikke bare tallene som imponerte – det var følelsen av kontroll. Hele 41 skudd på mål vitnet om offensivt mot og vilje. Selv om uttellingen kunne vært høyere, var det ingen tvil: Rosenborg hadde funnet rytmen.
Men som alle som har fulgt hockey vet – én kamp er bare halve historien. Søndag ventet returoppgjøret. Og hvis lørdagen var en feiring av presisjon og tålmodighet, så ble søndagen et fyrverkeri.
Leangen ishall våknet til liv lenge før kampstart. Barn i RBK-luer løp i gangene med små flagg, mens foreldre nippet til kaffe og småpratet om gårsdagens bragd. Lukta av is, sjokoladekake og spenning fylte lufta. Det er noe eget med denne hallen – den er både tradisjon og fremtid, et sted der hockeypucken alltid har fått leve fritt.
Da pucken ble droppet søndag ettermiddag, var det som om Rosenborg hadde tent en gnist som ikke kunne slukkes. De jaget, taklet, og skjøt som om hver situasjon var finalen. Kristiansand kjempet tappert, men RBK hadde funnet flytsonen – den som bare kommer når et lag virkelig spiller for hverandre. Pasningene satt, avslutningene var presise, og humøret på benken smittet over på tribunen.
Da sirenen gikk, lyste tavla 9–1. Et tall som sier alt og ingenting – for bak resultatet lå lagarbeid, disiplin, og en entusiasme som løftet hele hallen. Det ble klapp på skuldre, klemmer, og jubelrop fra isen. Rosenborg hadde ikke bare vunnet – de hadde dominert.
Likevel var det ikke bare seieren som sto igjen etter helga. Det var følelsen av at noe er på gang. At Rosenborg Ishockey bygger stein på stein, og at Leangen igjen kan bli et sted der hockeyen får gløde. For de som kjenner klubbens historie, er dette et gledelig syn. Laget har vært gjennom sine opp- og nedturer, men nå virker det som en ny tid er på vei. En tid med energi, samhold – og et snev av trøndersk fandenivoldskhet.
Dubkov vet hva han vil. Han vil ikke bare vinne kamper – han vil bygge kultur. I garderoben er tonen kameratslig, latteren sitter løst, men fokuset er krystallklart. «Vi skal spille smart, men vi skal også ha det artig,» som en av spillerne sa med et bredt smil etter kampen. Det er kanskje nøkkelen til suksessen: Når et lag virkelig har det gøy på isen, kommer resultatene av seg selv.
Riktignok ble det noen unødvendige utvisninger underveis – adrenalinet koker fort når kampen lever sitt eget liv – men det hører hjemme i hockeyens sjel. Isen er et sted for både kraft og kreativitet, og Rosenborg viste at de behersker begge deler.
Neste kamp går i Bergenshallen mot TIF Viking/Bergen. Der venter nye utfordringer, men med mentaliteten laget viste denne helga, er troen sterk. «Vi tar med oss selvtillit, ikke overmot,» sa en av spillerne mens han pakket ned kølla. Og nettopp det oppsummerer Rosenborgs styrke akkurat nå – de vet hvem de er, og de vet hvor de skal.
For på isen i Leangen denne helga handlet det ikke bare om hockey. Det handlet om lagånd, glede, og et lite snev av magi. Rosenborg Hockey kom, deltok – og vant. Men viktigst av alt: De fikk hele hallen til å tro på noe større igjen.
